Politisk handlingsplan, kostnadsanalyse og forslag til kjernepakke
Kostnadsanalyse og budsjettvurdering for Arcadia-visjonen
Denne delen gir en overordnet, grov kostnadsanalyse av Arcadia-handlingsplanen (alle fem søyler) og vurderer om tiltakene kan innpasses i Kristiansand kommunes vedtatte økonomiplan 2025–2028. Kostnadsestimatene er bevisst grove intervaller (lav, middels, høy) og må brukes som politisk beslutningsstøtte, ikke som endelig kalkyle.
Kort om kommunens økonomiske handlingsrom
Status økonomiplan 2025–2028:
- Netto driftsbudsjett rundt 8 mrd. kroner per år.
- Korrigert netto driftsresultat er negativt i 2025 (om lag -50 mill. kr), og svakt positivt samlet i 2026 – 2028.
- Investeringsnivået er allerede svært høyt: ca. 5,9 mrd. kroner i fireårsperioden, særlig innen skole, helse, omsorg og vann/avløp.
- Netto lånegjeld er høy og forventes å ligge rundt 8,5 mrd. kroner i 2028.
Konklusjon:
Handlingsrommet i drift er lite, mens investeringer over dagens plan forutsetter at andre prosjekter nedskaleres, utsettes eller finansieres med eksterne midler.
Metode for kostnadsnivå og gjennomførbarhet
For å gjøre Arcadia-planen politisk håndterlig ser vi på tre kostnivåer:
- LAV kostnad: Investering < 20 mill. kr eller årlig drift < 5 mill. kr
- MIDDELS kostnad: Investering 20–200 mill. kr eller årlig drift 5–20 mill. kr
- HØY kostnad: Investering > 200 mill. kr eller årlig drift > 20 mill. kr
I tillegg vurderes om tiltaket:
- A: kan realiseres innenfor eksisterende budsjetter ved omprioritering/standardheving
- B: krever moderat omprioritering og/eller ekstern finansiering
- C: krever tydelig ny satsing og/eller større omlegging av investeringsplanen.
Søyle 1 - Transport og logistikk:
Kostnadsbilde og realisme
Søyle 2 - Industri:
Kostnadsbilde og realisme
Søyle 3: Mat og ernæring
Kostnadsbilde og realisme
Søyle 4: Arkitektur
Kostnadsbilde og realisme
Søyle 5: Sosial bærekraft
Kostnadsbilde og realisme
Hovedtiltak i Søyle 1:
- Nullutslippssone i sentrum: MIDDELS investering (tilrettelegging, skilting, gatebruksendringer). Kan i stor grad innpasses som A/B ved å koble til allerede planlagte gate- og bymiljøprosjekter.
- Sammenhengende sykkelveinett: HØY investering over 10–15 år, men mye vil være en forsterkning av eksisterende sykkelplaner. Vurderes som B/C – krever klare prioriteringer i samferdselsinvesteringene.
- El-båtlinje Vågsbygd–Sentrum–Randesund: MIDDELS til HØY investering (fartøy + kai + landstrøm) og MIDDELS årlige driftskostnader. Realistisk som B/C – bør forutsette samarbeid (Agder fylkeskommune/AKT, statlige tilskudd, klimamidler).
- Underjordisk logistikk i nye prosjekter: LAV direkte kostnad for kommunen (krav rettes mot utbyggere). A – godt egnet som krav i reguleringsplaner.
- Mobilitetshuber: MIDDELS investering, LAV–MIDDELS drift. B – kan innpasses trinnvis ved knutepunkter når eksisterende prosjekter likevel gjennomføres.
Hovedtiltak i Søyle 2:
- Grønne industrisoner (regulering + noe infrastruktur): MIDDELS investering, mye privatfinansiert. B – krever noe kommunal infrastruktur, men er ellers krav til næringsaktører.
- Arcadia industri- og teknologifond (50 mill. kr): MIDDELS kostnad, kan fordeles over flere år. B – krever politisk omprioritering eller bruk av fond, men er ikke urealistisk i et flerårsperspektiv.
- Grønn anskaffelsesstandard: LAV direkte kostnad, men kan gi noe høyere anskaffelsespris. A/B – godt egnet som politisk standardvedtak.
- Energiproduserende industribygg: LAV kommunal kostnad, krav rettes mot utbyggere. A – egnet som reguleringskrav.
Konklusjon: Søyle 2 er relativt budsjettvennlig hvis kommunen bruker regulering, krav og næringsfond fremfor store egne investeringer.
Hovedtiltak i Søyle 3:
- Urbant landbruk i nye bygg (200 m²+ dyrking): LAV kommunal kostnad – krav legges på utbyggere. A.
- Matkvartal (10 000 m²): MIDDELS til HØY investering avhengig av om det er nybygg eller ombygging. Typisk B/C – krever omprioritering i investeringsplanen eller ekstern finansiering (f.eks. Enova, Forskningsrådet, EU-prosjekter).
- Havhager (3 soner): LAV–MIDDELS investering, LAV drift. B – kan delvis finansieres gjennom prosjektmidler.
- Kommunal matstandard (60–80 % lokal/plantebasert): MIDDELS driftskostnad (noe dyrere innkjøp, men mulig innsparing på helse langsiktig). B – bør fases inn gradvis og kombineres med effektivisering i kjøkkenstruktur.
- Bydelsdrivhus og jordfabrikker: MIDDELS investering og drift samlet, men kan rulles ut stegvis. B – modulbasert utbygging.
Konklusjon: Søyle 3 kan delvis innpasses i dagens økonomiske rammer hvis man starter med reguleringskrav og pilotprosjekter.
Hovedtiltak i Søyle 4:
- Regenerative kommunale bygg: HØY kostnad på papiret, men mye kan integreres i prosjekter som allerede ligger i investeringsplanen (skole, helsehus, omsorgsbygg).
Ekstrakostnaden anslås typisk til 5–15 % pr. prosjekt – B.
- Grønne tak og fasader i Kvadraturen: MIDDELS kostnad, fordeles på mange utbyggere, og noe kommunal støtte/tilrettelegging. B.
- Arkitekturkonkurranser for store prosjekter: LAV kostnad i forhold til totalprosjekt, gir bedre kvalitet. A.
Konklusjon: Søyle 4 kan i stor grad realiseres ved å heve standarden i eksisterende investeringer fremfor å skape helt nye prosjekter.
Det gjør den budsjettmessig håndterlig, men krever politisk vilje til å tåle litt høyere investeringskost per bygg.
Hovedtiltak i Søyle 5:
- Sosial boligkvote (20 % rimelige/kommunale boliger): LAV–MIDDELS direkte budsjettkostnad, men påvirker tomte- og salgsøkonomi. A/B – gjennomførbart særlig der kommunen eier tomt.
- Inkluderingsgaranti og mentorprogram: LAV–MIDDELS årlig drift. B – krever noe friske midler, men kan delvis omdisponeres fra eksisterende tiltak.
- Lavterskel kulturhus (3 stk.): MIDDELS til HØY investering (avhenger av bygg/rehab) og MIDDELS drift. B/C – krever tydelig prioritering og gjerne samlokalisering med andre tjenester.
- Gratis fritid for barn i lavinntektshusholdninger: LAV–MIDDELS årlig kostnad (ofte 10–20 mill. kr nivå). B – må innarbeides i driftsbudsjett, eventuelt finansieres ved å stramme inn andre tilskuddsordninger.
Konklusjon: Søyle 5 er særlig krevende på driftssiden fordi nye ordninger ofte blir varige. Her er prioritering og gradvis innfasing nøkkelen for å holde seg innenfor økonomiplanen.
Samlet vurdering:
- Hele Arcadia-planen i full skala overstiger det økonomiske handlingsrommet i Kristiansand sin vedtatte økonomiplan 2025–2028.
- En betydelig del av tiltakene kan likevel realiseres innenfor eksisterende rammer dersom de:
• bygges inn som nye standarder i prosjekter som uansett skal gjennomføres, og
• fases inn gradvis og kobles til ekstern finansiering (stat, fylke, EU, Enova, private aktører).
Anbefaling for videre arbeid:
1. Definer en “Arcadia kjernepakke 2025–2028” med de mest kostnadseffektive tiltakene (regulering, krav, pilotprosjekter og standardheving).
2. Legg de mest kapitalkrevende tiltakene (Matkvartal, full el-båtsatsing, flere store kulturhus i bydeler) inn i økonomiplan 2029–2036, med mål om å forankre dem i neste rullering av kommuneplan og økonomiplan.
3. Bruk Arcadia - prosjektet som en ramme for å søke ekstern prosjektfinansiering og klimatilskudd, slik at kommunen ikke bærer hele investeringen alene.
Arcadia kjernepakke 2025-2028
Denne seksjonen beskriver en økonomisk og politisk realistisk kjernepakke for Arcadia-prosjektet, tilpasset Kristiansand kommunes økonomiplan 2025–2028.
Tiltakene i kjernepakken er valgt fordi de:
- kan finansieres innenfor eksisterende rammer eller ved moderate omprioriteringer
- gir høy strategisk effekt
- legger grunnmuren for fullskala Arcadia 2041.
TILTAK 1
Utredning av nullutslippssone
Kostnad: Lav
Status: Kan innpasses (A)
Vedtak: Bystyret bestiller utredning med forslag innen 2026.
TILTAK 2
Underjordisk logistikk som standard i nye reguleringsplaner
Kostnad: Lav
Status: Kan innpasses (A)
Vedtak: Gjelder for prosjekter >50 000 m² BRA fra 2026.
TILTAK 3
Mobilitetshuber – fase 1
Kostnad: Middels
Status: Krever omprioritering (B)
Vedtak: Lund 2026, Vågsbygd 2027, Søm 2028.
TILTAK 4
El-båtlinje – 24-måneders pilot
Kostnad: Middels
Status: Krever fylkessamarbeid (B/C)
Vedtak: Pilotdrift fra 2027. (Her er allerede tilsvarende båter prøvd ut i kommunen)
TILTAK 5
Grønn industristandard
Kostnad: Lav
Status: Kan innpasses (A)
Vedtak: Nye industribygg må være energiproduserende.
TILTAK 6
Arcadia næringsfond (40 mill. over 4 år)
Status: Kan innpasses (A)
Vedtak: Solceller, tre, blågrønt i alle nye kommunale bygg.
Kostnad: Middels
Status: Omprioritering (B)
Vedtak: 10 mill/år fra 2026.
TILTAK 7
Spiselige byrom
Kostnad: Lav
Status: Kan innpasses (A)
Vedtak: 10 % av grøntareal skal være spiselig.
TILTAK 8
Skolehager i hele kommunen
Kostnad: Lav–Middels
Status: A/B
Vedtak: Implementeres over 3 år fra 2026.
TILTAK 9
"Eat Your Environment" – pilot i to bydeler
Kostnad: Middels
Status: Avhengig av ekstern støtte (B)
Vedtak: Vågsbygd og Tinnheia som pilotområder.
TILTAK 10
Regenerativ standard for nye kommunale bygg
Kostnad: Innbakt i eksisterende investeringer
Status: Kan innpasses (A)
Vedtak: Solceller, tre, blågrønt i alle nye kommunale bygg.
TILTAK 11
Sosial boligkvote ved kommunalt tomteeierskap
Kostnad: Lav
Status: Kan innpasses (A)
Vedtak: 20 % rimelige boliger ved kommunale tomter.
TILTAK 12
Gratis fritid – smalt pilotprogram
Kostnad: Lav–Middels
Status: A/B
Vedtak: Pilot i Grim og Vågsbygd fra 2026.
TOTALBILDE: KOSTNADSOVERSIKT
Årlig drift (nytt): 25–40 mill. kr
Total investering: 40–80 mill. kr over 4 år
Konklusjon: Kjernepakken er fullt gjennomførbar innenfor økonomiplanen 2025–2028, og danner et godt grunnlag for målene som er satt frem mot jubileumsåret 2041.