Fremdriftsplan: Politisk program
Arcadia – Kristiansand 2041
Overordnet visjon
Kristiansand skal innen 2041 være en klimanøytral, sosialt rettferdig og arkitektonisk nyskapende kystby – med arbeid, kultur og fellesskap for alle.
Hovedmål:
- Klimanøytral kommune innen 2041. (Klimapositiv innen 2050)
- Likeverd og sosial inkludering som politiske grunnpilarer.
- Nullutslippssentrum og kraftig økt satsing på gange, sykkel og kollektivtransport.
- Grønn og havblå industri som skaper trygge jobber.
- Delvis selvforsynt og bærekraftig matsystem.
- Regenerativ arkitektur og menneskeskapte byrom.
Søyle 1: Transport og logistikk
«Fra A til B i Byen ved havet»
Søyle 2: Industri
«Grønn kraft. Havblå innovasjon.»
Søyle 3: Mat og ernæring
«Byen som dyrker sin egen fremtid»
Søyle 4: Arkitektur
«Utbygging på innbyggernes premisser»
Søyle 5: Sosial bærekraft
«Ingen bærekraft uten værekraft»
Fase 1 - 2025-2028:
Grunnmuren
Fase 2 - 2028-2034:
Skala og gjennomslag
Fase 3 - 2034-2041:
Arcadia i full skala
Mål: Utslippsfri, sømløs og menneskevennlig mobilitet.
1. Etablere nullutslippssone i sentrum innen 2030
Gradvis innføring, med overgangsordninger for næringsliv og beboere.
Fossilbilfrie gater i Kvadraturen.
2. Bygge et sammenhengende nett av trygge sykkel- og gangforbindelser
Prioritering av skoleveier, bydeler og sentrum.
Egen investeringspost i budsjettet for sykkel/gange.
3. Pilotprosjekt med autonome, elektriske kollektivløsninger
Samarbeid med fylkeskommune og kollektivselskap om ruter i utvalgte bydeler.
4. Flytte tung logistikk bort fra gateplan
Kreve plan for underjordisk logistikk i nye større utbyggingsområder.
Prioritere sjøbasert varetransport inn/ut av byen.
5. Stille mobilitetskrav til nye utbygginger
Færre parkeringsplasser, flere bildelingsplasser og gode muligheter for sykkelparkering.
Mobilitetsplan obligatorisk i reguleringssakene.
Mål: Kristiansand skal være en ledende grønn industriby med sterk havblå profil.
1. Omregulere til grønne industrisoner
Nye og videreutviklede industriområder skal ha krav om utslippsfri drift og sirkulære løsninger.
2. Etablere et grønt næringsfond
Støtte oppstart og omstilling innen havvind, maritim teknologi, batterier, biotek og sirkulær industri.
3. Bruke kommunale innkjøp som motor for grønn omstilling
Krav til leverandører om klimakutt, gjenbruk og materialgjenvinning.
4. Bygge sterke partnerskap mellom kommune, akademia og næringsliv
Faste samarbeidsavtaler om testanlegg, innovasjonsklynger og pilotprosjekter.
5. Kreve energipositive eller energieffektive industribygg
Solceller, overskuddsvarme til fjernvarmenett og lokal energilagring.
Mål: Et matsystem som er sunnere, kortreist og mer selvforsynt.
1. Innføre krav om urbant landbruk i nye større reguleringsplaner
Takhager, felles hager, drivhus eller vertikale gårder der det er mulig.
2. Opprette egne matkvartaler og urbane dyrkingssoner
Kombinere marked, produksjon, servering og læring.
3. Legge om kommunale innkjøp av mat
Mer plantebasert, mer lokalt og mindre matsvinn i skole, barnehage og institusjoner.
4. Tilrettelegge for havhager og annen sjøbasert matproduksjon
Regulerte soner langs kysten med bærekraftige krav.
5. Støtte matinnovasjon og lokale produsenter
Små tilskuddsordninger, tilgang til lokaler og synlighet i byen.
Mål: Bygninger og byrom skal være regenerative, vakre og menneskevennlige.
1. Kreve at nye kommunale bygg skal være “regenerative”
Netto-positiv energi der det er mulig, håndtering av overvann, grønne tak/fasader.
2. Stille krav til materialbruk i nye reguleringsplaner
Hovedvekt på tre og resirkulerte/karbonlave materialer.
3. Innføre minstekrav til grønne tak og fasader i utvalgte byområder
Start i Kvadraturen og større knutepunkt.
4. Sikre blå-grønn struktur i alle nye nabolag
Parker, turveier, åpne vannløp og naturpregede møteplasser.
5. Satse på arkitekturkonkurranser for viktige bygg og byrom
Kvalitet og innovasjon foran kortsiktig gevinst.
Mål: Begrense utenforskap, likeverd i praksis.
1. Innføre sosial boligkvote i nye boligprosjekter
En andel rimelige eller kommunalt disponerte boliger i nye felt.
2. Bygge opp faste lavterskel kultur- og aktivitetshus
Åpne møteplasser med kultur, verksteder og tilbud for alle aldre.
3. Styrke arbeidsinkludering, særlig for unge og innvandrere
Mentorprogrammer, praksisordninger og samarbeid med næringslivet.
4. Sikre lav terskel for deltakelse i kultur og idrett for barn og unge
Gratis eller sterkt subsidierte kontingenter/utstyr for familier med lav inntekt.
5. Utvikle inkluderende byrom
Universell utforming, trygghet, variasjon i bruk, og synlig flerkulturelt uttrykk.
Politikk og planer:
Vedta overordnet "Arcadia-strategi" i bystyret.
Starte arbeid med nullutslippssone (utredning + politisk vedtak).
Vedta sosial boligkvote og nye krav i reguleringsplaner (mobilitet, urbant landbruk, havblå-grønn industri).
Opprette grønt næringsfond og innovasjonsprogram for mat og industri.
Eksempler på konkrete tiltak i byen:
Pilot for autonome el-busser i én bydel.
Etablere minst 1–2 urbane dyrkingsprosjekter (tak/kvartal).
Velge 1–2 nye kommunale bygg som regenerative pilotbygg.
Transport:
Gradvis utvidelse av nullutslippssone og bilfrie gater.
Fullføre sammenhengende sykkelveinett mellom sentrum og flere bydeler.
Industri:
Områdevis omregulering til grønne industrisoner.
Flere grønne industripiloter (havvind, maritim tech, batteri, biotek).
Mat:
Minst ett matkvartal i full drift.
Havhager i regulerte kystsoner.
Arkitektur og byrom:
Flertallet av nye kommunale bygg etter regenerative prinsipper.
Grønn/blå struktur etablert i alle nye store utbyggingsområder.
Sosial bærekraft:
Økt satsning for å redusere barnefattigdom av utenforskap i prioriterte områder.
Kultur- og aktivitetshus i flere bydeler med sosiale utfordringer.
Nullutslippssone fullt implementert i sentrum.
Byens mobilitet i hovedsak elektrisk, delt og kollektiv.
Grønne og havblå næringer er største vekstsektorer.
Byen har høy grad av lokal matproduksjon (land + sjø).
Arkitekturprofilen er både tydelig og allerede anerkjent.
Måltall for sosial inkludering og levekår har bedret seg vesentlig.
2041 - Det store jubileumsåret
Markeres med en “Arcadia-status”. Hvordan gjør vi det i Kristiansand i forhold til:
Klimaregnskap
Sosialt regnskap
Arkitektur- og bymiljøstatus